Begrepet å dyrke i substrater brukes ofte feil. Et substrat er synonymt med alt som en plante kan vokse i eller på. Substratet, eller vekstmediet, holder derfor planten på plass. Eksempler på substrater er pottekompost, kokos og steinull.

Dyrke i substrater

Image
Inert substrates general info

Det finnes hovedsakelig to måter å dyrke i substrater; hydroponisk dyrking og resirkulering. I et hydroponisk dyrkingssystem, passerer vannet røttene kun én gang og fjernes deretter. Dette står i kontrast til andre systemer hvor dreneringsvannet brukes om igjen, for eksempel i de såkalte resirkuleringssystemene.

I hydroponiske dyrkingssystemer, skiller vi mellom substrater som interagerer og substrater som ikke interagerer. Et velkjent substrat er pottekompost. Andre substrater kan inneholder næringsstoffer. Kokos er et slikt substrat, dens næringsmidler og retensjon av næringsstoffer er annerledes enn pottekompost.

CANNA har utviklet CANNA TERRA-serien for å dyrke i pottekompost. CANNA COCO brukes til å dyrke i kokos. CANNA HYDRO er for substrater som tar vare på eller frigjør nesten ingen substanser: såkalte inerte substrater.

Hydroponiske systemer med inerte substrater

Hvis du velger å dyrke i et hydroponisk dyrkingssystem i kombinasjon med et inert substrat, velger du en vekstmetode som garanterer gode avlinger. Dette, i kombinasjon med steinull som inert substrat – er den mest brukte dyrkingsmetoden i profesjonelt hagebruk i Nederland. Men dette er såvisst ikke den enkleste dyrkingsmetoden, og du vil kunne være i stand til å oppnå gode avlinger med den samme profesjonelle tilnærmingen.

Fordelen med denne dyrkingsmetoden er at du er klar over den nøyaktige komposisjonen av vannet, så du vet akkurat hva plantene dine får i seg. Men dreneringsvannet går direkte ut i omgivelsene, så det er svært viktig at næringen du velger er utformet for denne dyrkingsmetoden. Kun da kan du være sikker på at så lite avfallsmaterialer som mulig går ut i omgivelsene (mer om dette på side 6). CANNA HYDRO har blitt spesielt utformet for denne dyrkingsmetoden.

Fordeler og ulemper med hydrodyrking

Fordelene med hydrodyrking inkluderer å være i stand til å håndtere næringsstoffene på en nøyaktig måte, mengden vann som tilføres og pH. Men det finnes mange flere fordeler. Du vil nesten ikke oppleve problemer med sykdommer eller ugress; substratene som brukes til hydrodyrking er ugress- og sykdomsfrie, og de kalles derfor ofte sterile. I tillegg er måling av pH og den elektriske konduktiviteten (EK) i vekstmediet enkelt. Den elektriske konduktiviteten gir et overslag over total mengde oppløste salter.

En ulempe med hydrodyrking er at substratet som brukes ikke alltid kan resirkuleres eller brukes på nytt. Andre ulemper inkluderer de høye startkostnadene for substratene og utstyret som trengs. Men du kan være sikker på å tjene dette inn igjen med avlingene du oppnår.

Tabell 1: Oversikt over fordeler og ulemper med hydroponisk system med inerte substrater:

  Åpent system (hydroponisk system) Lukkede systemer (resirkulering)
Fordeler Plantene mottar friske næringsstoffer kontinuerlig

Egnet også for dyrking med «dårlig» vannkvalitet (EK på 0,75 eller høyere)
Ikke behov for å avhende via drenering

Mye luft tilgjengelig for røttene
Ulemper Høyere tap av vann og næringsstoffer

Behov for å avhende dreneringsvannet
Sykdommer kan spres i systemet via vannet

pH- og EK-verdier i næringsstoffene må overvåkes nøyere
Næringsstoffer CANNA HYDRO CANNA AQUA

Steinullens historie

Hvordan steinull ble oppdaget er ikke kjent, men en historie går som følger: Steinull ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1840. Etter å ha klatret opp en vulkan på Hawaii, så forskere lange, hvite tråder som hang fra trærne. Lokalbefolkningen trodde at dette var Guds hår som han dro ut av vulkanen når han var misfornøyd. Men under­søkelser viste at Guds hår faktisk var en diabase, en flytende vulkansk stein som hadde blitt avkjølt og blåst av sted med vinden etter å ha forlatt vulkanen.

I dag produseres steinull på fabrikker. Den vulkanske steinen knuses og pulveriseres til sand. Denne sanden varmes deretter opp til 1500 °C hvorpå den smelter. Denne viskøse substansen helles deretter på en raskt roterende flate. Denne former dråper, og hver dråpe dras ut til en lang fiber. Disse fibrene legges i en ovn og settes­ deretter sammen til biter av steinull. Ethvert ferdig produkt kan skjæres ut i ønsket størrelse. I denne prosessen blir 1 m3 av råmateriale ikke mindre enn 90 m3 steinull. I tillegg til bruk ­i termo-, brann- og lydisolasjon, ble det på tidlig 1970-tallet oppdaget at steinull også kunne brukes som vekstmedium for planter. Det ble først brukt i storskaladyrking i Nederland i 1975. Steinull brukt i konstruksjon av termo- og lydisolasjon er ikke egnet for å dyrke planter. Dette fordi mineraloljen tilsettes for å gjøre steinullen vannavstøtende.

En variant av steinull har blitt spesielt utviklet for hagebruk som kan absorbere og holde på store mengder vann. Denne steinullen har betydelig kapill­ærkapasitet, så med andre ord kan steinull holde på store mengder vann. Denne typen steinull kan holde på opptil 80 % vann og fortsatt inneholde 15 % luft. De gjenværende 5% er steinullen selv.

Fordi hver avling har ulike krav, har ulike typer steinull blitt utviklet. De viktigste fors­kjellene ligger i fibrenes struktur, horisontalt eller vertikalt, deres tykkelse og tetthet. Steinull er tilgjengelig i ulike fasonger og størrelser: for eksempel små plugger eller kuber, for spiring og forplantning, hvor frø eller avskjær får røtter. Disse kubene passer inn i blokker hvor de nye plantene kan fortsette å vokse. Det finnes også plater i alle tenkelige dimensjoner. Disse er kjent som plater hvor du kan plassere blokkene med nye planter.

Mange planter liker ikke å ha «våte føtter». En plate av steinull som er for myk vil holde på for mye vann, og en som er for hard vil gi for mye motstand til de voksende røttene. En hard plate betyr at planten bruker en del av sin energi på å utvikle røtter - energi som planten heller kan bruke på å vokse over bakken. Derfor er den ideelle platen av steinull ikke for hard og har en horisontal struktur slik at det finnes nok volum for rotvekst. Kvaliteten på en plante avgjøres under bakken, hele 50 %, så jo større rotvolum, jo sunnere er planten og jo høyere blir avlingen.

De fleste plater av steinull er pakket i plastikk som gjør dem enkle å forhåndsbløte. Delene som forblir tørre under forhåndsbløtingen vil ikke bli våtere under dyrkingen. Det er derfor viktig å jobbe nøyaktig under forhåndsbløtingen.

Miljøpåvirkning

Et aspekt ved dyrking som ofte glemmes er restgjødselen som dreneres inn i avløpssystemet. Dreneringsvannet fra CANNA HYDRO-næringsstoffer inneholder ingen alvorlig forurensning, så byrden for miljøet er minimal. En annen betydelig forskjell mellom CANNA HYDRO-næringsstoffer og andre produkter for hydroponiske systemer er råmaterialene som brukes. Fordi CANNA nøye velger ut de renest mulige råmaterialene for produktene sine, finnes det betydelig færre metallpartikler i dreneringsvannet. En annen viktig forskjell fra andre produkter for hydroponiske systemer er at CANNA HYDRO-næringsstoffene ikke inneholder rødt jern. Tanken om at rødt jern lettere absorberes av planter gjelder kun ved høye pH-verdier; pH-nivået som opprettholdes i hydroponiske dyrkingssystemer er for lavt. Store mengder rødt jern tilsettes mange produkter for å sikre at det finnes tilstrekkelig jern for plantene å absorbere, men mye av dette jernet tas ikke opp av planten. Så i stedet for rødt jern, bruker CANNA en spesiell gul variant i sine HYDRO-produkter. Dette gule jernet absorberes bra av plantene ved pH-en i rotmiljøet. Så betydelig mindre gult jern trengs enn det hyppig brukte røde jernet. Ideen om at hydroponiske dyrkingssystemer er mer skadelige for miljøet enn resirkuleringssystemer er derfor ikke helt riktig. Det finnes avfallsvann i begge systemer; en konstant flyt i hydroponiske dyrkingssystemer og i resirkulasjonssystemer med en relativ stor mengde fra tid til annen. Mengden avfallsvann avhenger av vanningssystemet og tørrheten til substratet, et tørt substrat trenger mer vann enn et vått substrat, og avhenger derfor ikke av dyrkingssystemet.

Tagger :